Introduksjon til overflatemodifisering av glimmerbrett

Glimmerplate har fordelene med stort tilbud, lav pris, god korrosjonsbestandighet, god isolasjon, UV-beskyttelse, etc. Det er mye brukt i polymermaterialer som plast, gummi, optiske fibre, lim, etc. Glimmerplate er en polymerbasert uorganisk fyllstoff med en hydrofil og oljeavvisende overflate, og dårlig kompatibilitet med polymergrensesnitt.
Derfor, før man legger til glimmerplater til polymerer, må overflatebehandling utføres for å endre de fysiske og kjemiske egenskapene til overflaten, forbedre agglomerasjonen av glimmerpulver, forbedre kompatibiliteten med polymermaterialer og forbedre deres mekaniske egenskaper.
Materialet, styrken og den omfattende ytelsen til glimmerplater har utvidet bruksområdene. I følge forskjellige produsenter av glimmerplate kan modifikasjonen av glimmerplate deles inn i overflatemodifikasjon og innsettingsmodifikasjon. Overflatemodifikasjon: Glimmerplater er behandlet med overflatemodifikatorer for å redusere tiltrekningen mellom glimmerplater, eliminere agglomerering og forbedre spredningsevnen til glimmerplatepartikler i organiske matriser. I tillegg kan koblingsmiddelbehandling danne en beleggeffekt på overflaten av glimmerplater, danne organiske funksjonelle grupper, forbedre grensesnittkompatibiliteten med den organiske matrisen og forbedre produktytelsen.
Overflatemodifikasjon kan deles inn i fysisk modifikasjon og kjemisk modifikasjon. Fysisk overflatemodifisering refererer til påføring av et modifiseringsmiddel på overflaten av uorganisk pulver gjennom fysisk handling, og det er vanligvis ingen kjemisk reaksjon mellom pulveret og modifiseringsmidlet. Hovedmodifikasjonsmetoden er å redusere pulverinnholdet, øke den overflateaktive energien og overflatespenningen for å forbedre pulverets dispergerbarhet. Den spesifikke metoden er å heve temperaturen over smeltepunktet til modifiseringsmidlet og dekke overflaten av pulveret med modifiseringsmidlet gjennom høyhastighets omrøring.
Kjemisk overflatemodifisering er bruken av aktive funksjonelle grupper på overflaten av pulver, slik som baser, for å reagere med modifiseringsmidler, pode organiske matriser på overflaten av pulver og gi uorganiske partikler nye egenskaper. Modifikasjon av mellomlag: Skrell av glimmerplaten i lag, noe som er fordelaktig for den effektive bindingen mellom det strukturelle enhetsarket for glimmerplaten og den organiske matrisen. På grunn av den høye ladningen til glimmerplatestrukturlaget hindrer det imidlertid direkte inntreden av små molekyler og er vanskelig å ekspandere i vann, så det kan ikke interkaleres direkte. Glimmerplater bør behandles før interkalering. Sammenlignet med overflatemodifikasjon er interkalasjonsmodifikasjon av glimmerflak mer kompleks, noe som til en viss grad begrenser utviklingen av denne metoden.